|
Boye og Espen kom ikke i gang mot Rodwell-Meckstroth. Sistnevnte protesterte på nordmennenes system. Det tok mer enn et kvarter å finne ut hva som var riktig. I vanlig sport har mange diskutert hva som bør ligge i begrepet "fair play". Det er lett å klassifisere måten amerikanerne fremsatte klagen på som lite "fair", for ikke å si direkte usportslig.
Mens vi ventet på turneringsledelsen, harselerte ramakommentator Barry Rigal over amerikanernes klage. -Som vi alle vet, sa han ironisk, spiller Rodwell og Meckstroth selv et enkelt system, der alle meldinger er naturlige og lette å forstå. Det hjalp imidlertid ikke. Formelt sett hadde amerikanerne rett. Boye og Espen spiller en litt uvanlig variant for en enkel høyning av åpning 1 i major. La oss si at Espen åpner 1 spar. Nå viser 2 spar fra Boye 8-11 og sparstøtte. Altså en sterk støtte. Hvis Boye i stedet sier 2 hjerter, kan det være en svak støtte i spar, ELLER en vanlig sterk 2 hjertermelding (mer eller mindre slik som de fleste spiller 2 hjerter over 1 spar).
Det er klart at dette ikke er et reelt problem for "Meckwell", som denne parkombinasjonen ofte kalles. De har møtt andre som spiller slik før, de var klar over konvensjonen, og hadde sikkert et forsvar mot den. Men de hadde likevel et poeng: Siden denne meldingen fra Boye og Espen skjer i første melderunde, og det er naturlig å ha laget seg et forsvar mot det, skulle Boye og Espen skrevet om denne avtalen på forsiden av systemkortet sitt. De hadde bare skrevet om det inne i systemkortet.
Formelt sett er dette ukorrekt av nordmennene. Nå kunne selvsagt amerikanerne valgt å enten si fra til nordmennene: "Hei gutter, dere må føre dette på forsiden!" Eller de kunne bare sett bort fra problemstillingen, slik de andre lagene Norge har møtt.
Men USA2 valgte å vente til spillerne hadde satt seg ned for å spille, før de sa fra. Dermed måtte alle som fulgte matchen over hele verden vente. Boye og Espen måtte i full fart endre systemet sitt.
Dette var psykologisk krigføring mer enn et reelt behov for Meckstroth-Rodwell. De hadde et system mot denne typen konvensjon. Hensikten med regelen er å sikre at motstanderne har sett konvensjonen. Og det hadde jo amerikanerne utvilsomt gjort. Derfor kan man med en viss rett si at amerikanerne misbrukte reglene.
Men de ville destabilisere nordmennene, sannsynligvis særlig junioren Espen Lindqvist, som til tross for sine gode resultater, fortsatt er relativt urutinert i slike oppgjør og bare 25 år. Amerikanerne utnyttet en formell feil som Norge hadde gjort for å få maksimal psykologisk effekt.
Den norske lagledelsen ble kalt inn til turneringsledelsen av toppsjefen, Max Bavin. Han gjorde det klart at han ikke kunne gjøre noe annet med dette enn å gi amerikanerne rett. Boye og Espen nektes å spille konvensjonen inntil de har satt den på forsiden. Og så må det gå to kamper slik at motstanderne har fått tid til å sette seg inn i endringen.
Harald Skjæran gikk rett opp på rommet sitt for å sende Anna Gudge i World Bridge Federation de korrigerte systemkortene via epost. Idet jeg skriver dette, kommer Anna bort til meg og spør om det er jeg som nå sitter og skriver nye systemkort til henne. Det kan se ut som om WBF også ønsker denne saken ut av verden så fort som mulig.
En storm i et vannglass. Men også tankevekkende: En påminnelse om at ordet "sport" har ulik betydning for ulike mennesker. Et pinlig intermezzo for Meckwells lagkamerat Zia Mahmood, som har gått høyt på banen med sin påstand om at han legger stor vekt på det etiske i bridge.
Men kanskje også et lite varsel om at amerikanerne ikke tror at de kan ta Norge uten å bruke alle triks i boken. Den norske lagmoralen ble sikkert ikke svekket av dette!
Sluttresultat: 15-15
Les: Alt om VM |
