Min siste rapport blir også min korteste. Baren var invadert av nye gjester i går, kun et par bridgespillere var å se. Og de så slitne ut. Så jeg betraktet kontoret som stengt. Spenningen som tidligere i disse to ukene har ligget i luften, kulminerte med en forutsigbar ferd mot seier til hjemmefavorittene i Bermuda Bowl. Nederland var utilnærmelige, og før siste sesjon ledet de med 83 imp.

Siden det var en turneringslederavgjørelse i vente, som man regnet med ville gi noen imp i amerikansk favør (jeg tror de fikk en syver), valgte USA 2 å spille de siste 16 også. Etter en 3 grand i sonen som ikke nederlenderne meldte, var differansen nede på 61. Men rett etter gikk yankeene en redoblet bet i 4 hjerter i sonen, og da var det definitivt over.

 

I Transnationals var situasjonen noenlunde lik. De israelske juniorene virket å ha mer å by på enn sine australske motstandere, og med 16 spill igjen var ledelsen øket til 48 imp. Oz Open knappet noe innpå, og med sju spill igjen fikk de inn 15 imp for 4 spar redoblet med et overstikk, mens juniorene gikk bet i 6. Et par spill etterpå kom dette:

Øst gir, nord-syd i sonen.

 

Australia meldte 6 hjerter, mens israelerne aldri fant hjertertilpasningen, og kom i 6 spar. Hvis nord og syd hadde byttet en ruter, hadde 6 spar gått bet, mens 6 hjerter hadde gått hjem. Slik det var, ble det ingen slemsving – kun ett imp på overstikk i 6 hjerter. Da var løpet kjørt.