Et dusin påstander om styret i NBF
Av Christian Vennerød
Har egentlig styret i NBF overholdt sine egne kjerneverdier i Hoftaniska-saken?
Hvor hardt skal vi dømme et styre som gjør så godt de kan på fritiden for vår kjære bridge?
Før NM i Kristiansand var jeg uvitende om konfliktene som nå rir Bridge-Norge som en mare. Rune Handal prøvde å klargjøre forholdene rundt landslagsuttaket i åpningstalen for NM. Det var en halvkvedet vise, som ikke gjorde saken klar for meg, men jeg ble svært nysgjerrig.
Jeg brukte derfor en stor del av NM-uka til å snakke om dette, særlig med to av hovedpersonene: Tor Helness og Inger Hjellemarken. Jeg har nå lest Alf Helge Jensens artikkel ”Landslaget som forsvant”, og sitter litt forbauset igjen med en følelse av at en fjær er blitt til fem høns som kan gjøre varig skade på Bridge-Norge.
Jeg bør vel her skyte inn at jeg ikke kjenner Thor Erik Hoftaniska, og at jeg tror at jeg ikke engang har spilt mot ham. Rolf E. Olsen har jeg møtt, men jeg kjenner ham ikke.
Styret har valgt å kjøre denne konflikten hardt med begrunnelsen at Hoftaniska ikke holder mål når det gjelder kjerneverdiene ”trivsel, likeverd, fellesskap og ærlighet”. Han er karakterisert som en person som Norge ikke kan være bekjent av. De samme kjerneverdiene er brukt som skyts mot Olsen.
Det falt mange sterke ord om styret i Kristiansand. Nedenfor følger en kort vurdering av hvorvidt så kraftige ord om styrets oppførsel er rimelig.
1. Klønete? Ja.
Som konsekvens av konflikten har Norge mistet en av sine mest suksessrike landslagskapteiner gjennom tidene, samt ryggraden i formodentlig det sterkeste landslaget Norge har stilt med.
2. Inhabil? Ja.
Inger Hjellemarken er leder for representasjonsutvalget og NBF-styrets sentrale person ved landslagsuttak. Hun er kjæreste med Terje Aa. Hvordan kan hun da sitte i en posisjon som overprøver av lagkaptein Rolf E. Olsens vurderinger?
3. Dobbelt inhabil? Trolig.
Da Hoftaniska ble foreslått, skal én i styret ha uttalt: ”Det blir over mitt lik!” Personlig uvennskap er en like god grunn til å erklære seg inhabil som vennskap.
4. Formalistisk? Ja.
Styret burde ha prøvd å løse denne saken ved å ta muntlig kontakt med Olsen, Helness og Hoftaniska for å snakke om saken, og kanskje fått Hoftaniska til å trekke seg i stillhet, i stedet for å ri prinsipper gjennom offentlige vedtak.
5. Ærekrenkende? Mulig.
Begrunnelsen for utelukkelsen er ikke gamle disiplinærsaker, men ”noe mer”. Styret vil ikke ut med hva. De har ifølge Jensen innhentet informasjon fra strafferegisteret, men sier at det ikke påvirket avgjørelsen. For at insinuasjonene ikke skal være straffbare, må styret både ha noe vesentlig å fare med, ha aktverdig grunn for påstanden og ha vist tilbørlig aktsomhet for ikke å henge ut Hoftaniska urimelig.
6. Hemmeligholdende? Ja.
Denne uklare mistenkeliggjøringen kan Hoftaniska ikke forsvare seg mot. Han utsettes for en slags Kafka-prosess, som åpner for de verste rykter og spekulasjoner. NBFs kjerneverdier inkluderer ”ærlighet”, men styret vil ikke spille med åpne kort.
7. Uetisk? Muligens.
Helness hevder nå å ha fått vite under hånden at det ikke er noe nytt styret har på Hoftaniska. Men man kan ikke straffes to ganger for samme ”forbrytelse”. Dette er et etablert prinsipp ved menneskerettsdomstolen. Hoftaniska har fått sin disiplinærstraff og sonet den. Han kan da ikke straffes en gang til for samme sak.
8. Inkonsekvent? Ja.
Hoftaniska fikk delta i OL-kvalifiseringen, mens en annen spiller ble nektet å delta. Hadde Hoftaniska vunnet kvalifiseringen etter å ha forberedt seg og tatt seg fri fra arbeidet, ville det vært helt urimelig å ikke la ham spille for Norge i OL.
9. Puritansk? Ja.
Ingen har noe imot NBFs kjerneverdier: ”Trivsel, likeverd, fellesskap og ærlighet”. Men de må være et ideal, ikke en tvangstrøye og et strafferedskap. Hoftaniska bedyrer at hans offentlige synderegister ikke dreier seg om alvorligere saker enn slikt som brudd på trafikkreglene og manglende selvangivelse. Han har ikke sittet i fengsel, og sakene er oppgjort.
10. Diskriminerende? Ja.
Kjerneverdien ”likeverd” må bety at alle som vil spille bridge, behandles på lik fot. Har man gjort noe galt og tatt straffen, må man deretter behandles som likeverdig med alle andre.
11. Utstøtende? Ja.
Kjerneverdien ”fellesskap” forutsetter at særlig styret prøver å være inkluderende og forsonlig i sin stil. Hoftaniska er nå en merket person i Bridge-Norge på grunn av sine ungdomssynder.
12. Trivselsfiendtlig? Ja.
Ved å bruke kjerneverdiene på denne måten har styret skapt van-”trivsel”. Det finnes dessuten andre som nå kan betakke seg for å bli tatt ut, av frykt for at NBFs styre kan komme til å insinuere at de ikke har holdt sin sti ren nok. Vi kan ikke ha det slik at vi er redde for at vår livsførsel blir vurdert av styret i NBF.
Som en avslutning vil jeg påpeke at det ofte er en vanskelig og utakknemlig jobb å være tillitsvalgt i en frivillig organisasjon. Jeg synes at styret i denne saken har gjort mange feil, men vi menige må også ha en viss toleranse for at det går an å bli for ivrig i den gode saks tjeneste.
For at Bridge-Norge skal komme ut av denne saken og over i et konstruktivt spor, tror jeg det ikke er noen vei utenom å begynne på nytt. Jeg foreslår at alle slår en strek over det som er skjedd, at Olsen blir lagkaptein igjen, at Helness-Hoftaniska får spille, og at det tas ut et tredje par.
Begrunnelsen er uviktig, for det dreier seg i bunn og grunn om å få Bridge-Norge til å fokusere konstruktivt. Denne saken er en energi-lekkasje av dimensjoner, og kan skade norsk bridge i år fremover hvis den ikke legges død. Jeg ser ingen vei utenom at saken begraves hvis kjerneverdien ”fellesskap” skal tillegges den vekt som den bør ha.