Verdifullt ekstrastikk fra jubileum i Hammerfest

BK 1933 Hammerfest har rundet 70 år, og i den forbindelse ble det arrangert en jubileumsturnering helga 16. til 17. september. Det var bra deltakelse med god blanding av lokale spillere og langveisfarende. Mange sterke spillere deltok, deriblant flere landslagsspillere og førstedivisjonsspillere.   Blant de 39 deltagende parene var det til slutt Paul I. Thomassen og Svein Andersen fra Alta BK som gikk helt til topps. På andreplass fulgte fjorårets norgesmestere for par, Geir Helgemo og Kåre Bogø, mens Åse Langeland og Harald Eide tok den siste pallplassen.   Vi skal se nærmere på et av spillene fra turneringa som gikk over to dager og hadde 88 spill:   E 4 3 K 2 D 3 K D 9 7 6 2     K kn 5 E 7 6 4 K kn 5 10 8 4     Vest Nord Øst Syd S. Digre T. Elde 1 kl1) pass 1 hj pass 2 kl pass 3 gr pass pass pass 1) Minst tre kløver Hvordan ville du planlagt spilleføringa med ruter 2 (invittutspill) ut fra vest?   Det er ikke mer enn fire sikre stikk, to i hver av majorfargene, fra start. Men kløveren gir gode muligheter for å sette opp mange stikk. Og selv om ruteren på mange måter er ditt svakeste punkt, så må jo motparten gi deg to stikk i fargen før de kan leve av den selv.   Et lite poeng innledningsvis er å legge liten ruter fra bordet for å komme inn på hånda slik at man kan spille kløver opp mot bordets honnører.   Tommy Elde og Ståle Digre var ett av parene som kjempet i toppen gjennom turneringa og endte til slutt på fjerdeplass. Elde var én av mange sydspillere som ble spillefører i 3 grand på det aktuelle spillet.   Etter at øst hadde bidratt med tieren i første stikk, vant Tommy stikket på hånda, og fortsatte med kløver til kongen og østs ess. Øst fulgte opp makkers angrep i ruter. Bordets dame vant stikket. Hvordan ser du for deg veien videre?   Da hele spillet så slik ut kunne Tommy ta resten av stikkene etter å ha tatt for kløver dame i neste stikk og konstatert at knekten kom på fra øst:   E 4 3 K 2 D 3 K D 9 7 6 2   D 8 7 8 5 3 E 9 8 6 2 5 3 10 9 6 2 D kn 10 9 10 7 4 E kn   K kn 5 E 7 6 4 K kn 5 10 8 4   Nei, vent nå litt. Er det ikke bare elleve stikk (2+2+2+5)?   Ved første øyekast ser det ut til å være bare elleve stikk, men etter en tosidig skvis dukket det tolvte stikket opp for spillefører. I praksis måtte øst holde hjerteren og vest ruteren. Dermed kunne ingen holde sparen gardert, og spar 4 sikret til syvende og sist det tolvte stikket og en tredelt topp på spillet.   Etter at det hadde gått to runder ruter og fem runder kløver, var situasjonen denne før det siste kløverstikket ble innkassert:   E 4 3 K 2 - 2   D 8 7 8 E 9 - 10 9 6 D kn 10 - -   K kn E 7 6 kn -     Idet kløver 2 innkasseres, tvinges øst til å oppgi sparholdet for å holde hjerteren gardert. Fra hånda kaster spillefører hjerter 6, som nå har utspilt sin rolle. Dermed isoleres sparholdet til vest. Han holder seg i live ei stund til, og kan for eksempel kaste hjerter 8. Men når spillefører så fortsetter med hjerter konge og hjerter til esset, skal vest ned på tre kort. Han klarer ikke å holde både ruter ess og dama tredje i spar. Vest ble litt grådig da ruterreturen fra makker i stikk tre ble lasjert. Planen var selvsagt å holde forbindelsen åpen for å få tak i mange ruterstikk dersom makker kom inn senere i spillet. Men vest bør absolutt se faren for at dette kan være siste sjanse til å få for ruter ess.   Spillefører kunne meget vel ha hatt enda bedre kort enn han aktuelt hadde, for eksempel hjerter dame i tillegg. Når kløveren da løser seg med én taper, har spillefører tolv stikk også uten å skvise (2+3+2+5).   Det kunne blitt riktig å lasjere ruteren om makker hadde hatt ess–knekt tredje i kløver. Da kan det til og med bli beit i kontrakten. Men det er kanskje mer aktuelt å ta med seg denne muligheten i lagkamp?   Tolv stikk i 3 grand ga nesten alle poengene til nord–syd (+16 av 18 mulige), mens elleve stikk ville gitt +7 til nord–syd. Av Kristian Barstad Ellingsen