Om du spiller kongen etter å ha tatt for esset, drar du med deg makkers dame og gir samtidig blindemann et hjerterstikk han aldri hadde trengt å få. Det må kunne kalles sløsing med verdifulle stikk!
Denne gang hadde det blitt skjebnesvangert å miste et hjerterstikk fordi beita i 1 grand forsvinner i samme slengen. I og med at både ruter- og sparfinessen ryker, har spillefører to tapere utenom hjerteren. Om forsvaret kun henter fire hjerterstikk, blir det dermed ikke mulig å få tak i beita lenger.
Det er mange dyktige spillere i aksjon når det spilles bridge i våre to øverste divisjoner, men at 1 grand gikk hjem ved hele seks bord etter utspill av hjerter ess (eller konge), vitner om at det kan glippe selv på dette nivået.
Utspill av en topphonnør i hjerter var det klart mest populære utspillet ved de bordene der kontrakten var 1 grand. Det er rimelig fordi man da får sjansen til å se både bordet og makkers signal før man bestemmer for seg hva man skal fortsette med. Om det kommer to eller tre små hjerter i bordet og svakhet fra makker, kan man kanskje håpe på et gjennomspill senere i spillet, og på den måten slippe å gi spillefører stikk for hjerter dame.
Et viktig tilleggspoeng er at man har potensielle sideinntak i både kløver og spar bak den sterke hånda. Med for eksempel ess–konge tynt femte og uten sideinntak, er det straks langt mer betimelig å spille ut en liten hjerter for å holde forbindelsen åpen til makker om han skulle ha dobbel hjerter. I verste fall risikerer man å ødelegge muligheten for å godspille mange hjerterstikk ved å ta for esset først i en slik situasjon.