I morgen, 22. oktober, starter World Bridge Games, det som populært kalles OL, i Buenos Aires, og BIN er på plass. Det blir daglige rapporter med spill og annet om innsatsen til de tre norske lagene.

Klikk på overskriften for å gå til BINs mesterskapsside, der du blant annet kan finne mine daglige oppdateringer fra Buenos Aires.

Bridge-OL (World Bridge Games) er like om hjørnet. Der vil både Norge og Sveits være blant favorittene i åpen klasse etter det norske EM-gullet i sommer og det sveitsiske VM-gullet i fjor (der de slo Norge i finalen).

De norske og sveitsiske landslagsspillerne møtes ikke bare med flagget på brystet, men også i andre prestisjetunge turneringer over hele verden. I begynnelsen av oktober var Brink-Drijver, Kalita-Klukowski, Andresen-Erichsen, Charlsen-Hoftaniska og Bakke-Brogeland alle på plass i København for å spille WBT Masters Copenhagen for sine respektive profflag.

I København tok Jacek Kalita og Michal Klukowski seieren med lag Edmonds, etter å ha slått Thomas Charlsen og Thor Erik Hoftaniska sitt lag De Botton klart i finalen.

i semifinalen ble det en knapp seier til lag Edmonds mot lag Gillis med blant andre Christian Bakke og Boye Brogeland. Ukens spill er hentet fra denne kampen, og viser hvor godt disse spillerne kjenner hverandre og bridgelogikken som hersker på dette nivået.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, som Boye Brogeland forteller var turneringens høydepunkt for ham.

Å åpne med 3 grand for å vise en gående minorfarge, såkalt Gambling 3NT, var lenge en populær konvensjon. De siste årene har det blant toppspillere blitt vanlig å bytte ut den gående minorfargen med en gående majorfarge! Dette gjør at man oftere får majorkontrakten på riktig hånd, og det kan dessuten være avgjørende for makkers slemambisjoner å vite om du har en (nesten) gående majorfarge.

Dagens spill er fra WBT Masters Copenhagen som ble spilt på Hotel NH Collection Copenhagen fra 7. til 11. oktober. 20 lag deltok i turneringen, og en rekke verdensstjerner var på plass i København.

Det polsk-amerikanske laget Edmonds (Jodi Edmonds, Joel Wooldridge, Vince Demuy, Jacek Kalita og Michal Klukowski) kom seg videre med ørliten margin fra grunnspillet, og skjøv norsk-skotske Scorway ned på den sure femteplassen, kun 0,1 VP under kvalifiseringsstreken. Edmonds fikk en ny norsk-skotsk motstander i semifinalen i lag Gillis. Igjen var det Edmonds som trakk det lengste strået, denne gang med 7 IMPs margin.
I finalen stod De Botton, en dansk-norsk-engelsk kombinasjon (Janet de Botton, Artur Malinowski, Thor Erik Hoftaniska, Thomas Charlsen, Dennis Bilde og Martin Schaltz) for tur.

De 24 finalespillene ble overlegent vunnet av Edmonds-laget, mens det i bronsefinalen ble en nesten like klar seier til franske Vinciguerra mot Gillis.

Erlend Skjetne har skrevet om Ukens spill fra finaledagen i WBT Copenhagen, der det kritiske punktet var å avdekke kvaliteten på makkers hjerterfarge.

I lengden vinner man på å være i riktig kontrakt, men i enkeltspill er flaks og uflaks viktige bridgeingredienser.

Ukens spill er fra fjorårets seriemesterskap og 3. divisjon i Trondheim. Der hadde Lars Tore og Odd Arne Hatten kortgudene mot seg i møtet med Bjørn Harald Jensen og Magnus Staven.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet.

NM Par ble spilt på Kragerø Resort fra 20. til 22. september. 54 par stilte til start, og med tre spill mot hvert par skulle det spilles hele 159 spill på tre dager.

Dagfinn Kristiansen og Paal Risnes kom best i gang og ledet etter første dag. Andre spilledag kom ungdommene Markus Lund (24) og Nicolai Heiberg-Evenstad stormende og overtok ledelsen. Den holdt de til mål, selv om konkurrentene nærmet seg på slutten. Sølvet gikk til Helge Svendsen og Roger Træet fra NBF Haugaland, mens Svein Gunnar Karlberg og Viggo Schytte knep bronsen. Fattige 0,20 poeng bak, på fjerdeplass, kom nevnte Kristiansen og Risnes fra NBF Lofoten og Vesterålen.

Nicolai Heiberg-Evenstad på 16 er den yngste som noen gang har vunnet parfinalen, og samlet alder for vinnerparet har heller aldri være lavere, selv om Per Arne Flått og Frode Nybo ikke var gamle karene da de gikk til topps i 1990.

Michal Klukowski er blant verdens aller beste spillere. Han har derfor blitt hentet inn fra Polen til Sveits for å spille på Zimmermanns nye superlag. I sommerens EM i Herning var det imidlertid ikke nok med én sveitser, tre polakker og to nederlendere for å slå Norge. Sveits var dog ikke mer enn drøyt 10 VP bak EM-gullet.

Ukens spill er fra runde 27 av 29 i EM i Herning og Sveits sin kamp mot Polen, landsmennene til Klukowski & Co. Der var de emigrerte polakkene overlegne, og Klukowski viste seg som en skarpere spillefører enn sin polske motpart.

Erlend Skjetne har fanget opp og skrevet om spillet.

Kortlesning er i mange tilfeller ingen eksakt vitenskap. Ofte må man gjette litt basert på hva motparten har foretatt seg eller ikke. Treffer man med analysen, kan det imidlertid være mange poeng å hente.

Ukens spill er fra NM Veteran under årets Bridgefestival, hvor 54 par deltok. Før siste runde var det jevnt i gullkampen, men en sterk avslutning av Stein Bjerkset og Per Haltbrekken gjorde at de dro i land seieren med 30 poeng. Det var imidlertid avgjørende for Haltbrekken å lese kortsitsen i tredje siste spill.

Erlend Skjetne har skrevet om Haltbrekkens resonnement i den hardmeldte utgangen.

Vanligvis er det spillefører som får sjansen til å skvise, men noen ganger dukker muligheten opp for motspillerne også. Da gjelder det å være på hugget slik at man ikke går glipp av den tilfredsstillende følelsen av å skvise spillefører og/eller blindemann.

Dagens spill er fra Norges kamp mot Belgia i åpen klasse i EM, der Christian Bakke kunne ha blitt skvist sønder og sammen.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet og forklarer hvordan de belgiske motspillerne burde tenkt.

Det er mye gjettverk i bridge, men de beste spillerne finner ofte en ledetråd som vipper valgene deres riktig vei.

I dagens spill fra sommerens EM i Herning møttes sølvmedaljør Sveits og bronsemedaljør Italia. Stort bedre spillere er det ikke å oppdrive, men de slet likevel med både spilleføring og motspill.

Erlend Skjetne har analysert spillet, og påpeker blant annet at stjernespilleren Sjoert Brink overså et viktig poeng i motspillet.

Før man bruker Blackwood, kan det være lurt å sjekke at man tåler de ulike svarene. Jo lavere trumffargen er, desto større er sannsynligheten for at Blackwood-svaret blir for høyt. Når spar er trumf, går i prinsippet alle svar på Roman Key Card Blackwood fint, mens svaret 5 spar (to ess og trumf dame) kan være skummelt om hjerter er trumf.

Blackwood-uhellet i Ukens spill stammer fra Påskecupen i Soknedal, hvor svært mange gikk i baret. Erlend Skjetne har skrevet om spillet.

Det har beklageligvis blitt en sommerpause med publiseringen av Ukens spill, men undertegnede satser på å legge ut Erlends ukentlige bidrag utover sensommeren og høsten.