Spring Foursomes ble spilt i Bristol fra 3. til 7. mai. 57 lag stilte til start i det som er Englands sterkeste turnering. Seks av lagene hadde norske spillere i oppstillingen, blant annet andreseedete Gillis (Ole Berset, Odin Svendsen og Erik Sælensminde), tredjeseedete de Botton (Christian Bakke, Thomas Charlsen, Geir Helgemo, Thor Erik Hoftaniska og Artur Malinowski) og fjerdeseedete Orca (Espen Erichsen).

Det var imidlertid 27. seedete Hauge (Rune Hauge-Dan McIntosh og Stian Evenstad-Nicolai Heiberg-Evenstad) som imponerte mest i de innledende cuprundene (alle lag har to liv, så man tåler ett tap). Som eneste ubeseirete lag fikk de walk-over i kvartfinalen, og i semifinalen fortsatte de storspillet og slo Penfold med 37 IMP.

Finalemotstander ble Orca (Richard Plackett-Espen Erichsen, Alexander Allfrey-Andrew Robson og Simon Cope-Peter Crouch), som var tittelforsvarer (riktignok med Peter Bertheau som Peter Crouch sin makker ved fjorårets triumf). De 32 finalespillene var det Orca som kom best ut av, og resultatet ble 96-57 i IMP. Lag Hauge kunne som ubeseiret ha forlangt åtte ekstraspill i finalen for å komme ajour, men forspranget var såpass stort at de ikke benyttet seg av denne muligheten.

For de andre norske ble det en relativt tidlig exit. Gillis og Poulsen ble slått ut allerede i fjerde runde, mens Dyson holdt én runde til. De Botton fikk et tidlig tap, men spilte seg fram til runde 6, der de ble utklasset av Orca.

Å melde harde utganger er anbefalt når det spilles lagkamp. "Der det er åtte, blir det fort ni" sier man gjerne om antall stikk i en 3 grand-kontrakt. Men ofte vil dette munnhellet kreve en bra spilleføring samtidig som motspillerne ikke er helt på topp.

I Ukens spill fra Gauldalsserien i Sør-Trøndelag hadde spillefører mulighet til å få hjem en hardmeldt utgang, men godt motspill og en litt unøyaktig kortføring gjorde at det ble en bet.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet og forklarer hvordan spillefører burde ha tenkt.

David Gold har i flere år vært én av Englands ypperste spillere. Nylig kom han til kvartfinalen i Winter Games i de franske Alpene med det svensk-engelske laget Black. Selv om det ble tap der, fikk han vist fram eminente kortlesningsferdigheter.

Erlend Skjetne har skrevet om Golds svært aktuelle spilleføring.

1st European Winter Transnational Championships ble spilt fra 15. til 21. april i Alpe d'Huez i Frankrike. Det var flere gode norske prestasjoner, blant annet av Espen Erichsen som vant Les Etincelles BAM Trophy med lag Orca.

I hovedturneringen, Winter Championships, ble det seier til Pierre Zimmermanns sveitsiske landslag, som slo gresk-polsk-amerikanske Nikos soleklart i finalen.

De norske spillerne som holdt lengst i hovedturneringen, var Per Erik Austberg, Christian Bakke, Boye Brogeland, Arild Rasmussen og Erik Sælensminde på lag Gillis. De røk ut i kvartfinalen mot italienske landslagsspillere.

Ukens spill er fra kvartfinalen mellom Gillis og Bici, der førstnevnte scoret IMP på et gjennomtenkt utspill. Erlend Skjetne har skrevet om spillet.

Årets utgave av European Winter Games foregår i Alpe d'Huez i Frankrike fra 15. til 21. april. Skisportstedet 1850 meter over havet er blant annet kjent for en klassisk klatreetappe i Tour de France.

47 lag deltar i turneringen, og fire av disse (Gillis, Scorway, Team Funbridge Blue og Team Funbridge Pink) har norske spillere i startoppstillingen.

Det spilles tre dagers kvalifisering om 16 plasser i cuprundene, som starter med åttendedelsfinaler torsdag 18. april.

Etter åtte av tolv kamper i kvalifiseringen er Nicolai Heiberg-Evenstad eneste nordmann på rett side av den røde streken med en 14. plass med Tem Funbridge Blue. Gillis (Simon Gillis-Erik Sælensminde, Per Erik Austberg-Arild Rasmussen og Christian Bakke-Boye Brogeland) og Scorway (Steve Levinson-Nils Kvangraven og Tor Eivind Grude-Lars Arthur Johansen) er dog på skuddhold for å ta seg videre med henholdsvis 19. og 26. plass.

Som motspillere vet vi at det til tider kan være vanskelig å sake når spillefører trekker en lang remse med ståstikk. Gode signaler kan være til hjelp for å holde riktig, og en porsjon logikk skader jo heller ikke.

Ukens spill er fra finalen i Vanderbilt i forrige måned, der Ralph Katz og Nick Nickell fikk trøbbel med å holde riktig antall kort i de kritiske fargene. Og det attpåtil i 7 grand slik at hele 25 IMP stod på spill.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet og forklarer hvordan man bør resonnere for å bete storeslemmen.

... så har de den ikke. Dette var Zias postulat i artikkelen "Gi plass, Houdini", en artikkel som stod på trykk i BIN 4 i 1990. Zia viste da til at når man trekker en ugardert honnør fra hånden eller bordet, vil det ofte være i motspillernes interesse å dekke denne honnøren. Når de ikke følger den klassiske regelen om "honnør på honnør", skyldes det ofte at de ikke har noen honnør å dekke med! Dermed kan man plassere den gitte honnøren(e) hos den andre motspilleren, noe som kan komme godt med i diverse fargebehandlinger.

I Ukens spill er det Eric Greco som får mulighet til å dra veksel på Zias 35 år gamle Bols Tip. Det fungerer tydeligvis fortsatt ettersom Greco nylig spilte hjem en soneutgang i Vanderbilt-finalen etter å ha fristet motparten med en "løs" honnør.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, og analysen hans tilsier at Greco hadde vesentlig flere indikasjoner enn Zias tips til å finne den vinnende spilleplanen.

Nick Nickell vinner kanskje ikke like mye som i storhetstiden med Meckstroth-Rodwell og Hamman-Soloway på laget, men i en alder av 76 år gjør han seg fortsatt gjeldende i de gjeveste turneringene i verden.

I Spring Nationals i Louisville, Kentucky nylig vant han Vanderbilt Knockout Teams for femte gang, som var hans 25. triumf i de amerikanske mesterskapene.

Erlend Skjetne har plukket ut et spill fra Vanderbilt-finalen som viser at også sponsorene kan spille kort!

Å gamble på storeslem er vanligvis ikke anbefalt. Går det galt, er det som regel sikre IMP ut i lagkamp og bare smuler å plukke opp i parturnering. Selv gode storeslemmer kan være en unødig risiko å melde, hvis motparten eller feltet har nøyd seg med utgang.

I Ukens spill fra Proffen-cupen i Trondheim var det ingen som turte å satse på storeslem, til tross for at makker meldte kruttsterkt og det aktuelt var 14 stikk i kløverkontrakt.

Erlend Skjetne har skrevet om spillet, og stiller spørsmål ved om spillerne ble litt for forsiktige i valget mellom lille- og storeslem.

Det amerikanske vårmesterskapet spilles i Louisville, Kentucky fra 14. til 24. mars. Som vanlig er hele verdenseliten på plass, deriblant flere av Norges beste spillere.

Kay Platinum Pairs er årets mest prestisjefylte parturnering i USA, og den ble spilt fra fredag 15. til søndag 17. mars. Litt over 100 par stilte til start, og etter to dagers kvalifisering gjensto 28 par i finalen. Turneringen ble vunnet av Kent Mignocchi-Joel Wooldridge foran Oren Toledano-Ami Zamir og Agustin Madala-Mikael Rimstedt. Christian Bakke og Boye Brogeland gjorde det best av de tre norske parene som deltok med en 15. plass, mens Nicolai Heiberg-Evenstad og Thor Erik Hoftaniska kom på 20. plass. Martin Andresen og Espen Erichsen manglet seks plasser på å ta seg til finalen.

Fra mandag 18. mars er det Vanderbilt Knockout Teams som gjelder. Der er det vinn eller forsvinn i hver runde for de 60 lagene, og lag Andresen røk ut i første kamp med 10 IMPs margin mot sterke motstandere fra Polen og USA.

Lag Rosenthal (Andrew Rosenthal-Aaron Silverstein, Christian Bakke-Boye Brogeland og Geir Helgemo-Chris Willenken) fikk som fjerdeseedet i turneringen en vesentlig lettere trekning i første runde, og vant klart. Det ble også seier i 16. delsfinalen mot McAllister med 47 IMP etter 44-1 i siste sesjon. I åttendedelsfinalen møter de fransk-tysk-amerikanske lag Rombaut, bestående av Jérôme Rombaut-Léo Rombaut og Sabine Auken-Roy Welland.

Det går an å følge Vanderbilt på BBO, der sendingen starter 15.00 hver dag norsk tid (spillestart i USA er 09.30 lokal tid).

Tirsdags morgen stod 262 par på startstreken i Rockwell Mixed Pairs. Etter første spilledag ligger Sofie G. Sjødal på åttendeplass med Todd Werby, Ann Karin Fuglestad-Thor Erik Hoftaniska på 21. plass og Kathrine Bertheau på 53. plass med Bruce Lang.